Om Kunstterapi

Kunstterapi og kreativ praksis

"Jeg vil heller være hel enn god. Som hele mennesker har vi mørke tanker og impulser så vel som lyse. Når vi fornekter den delen av oss selv – som med fornektelse av enhver del av oss selv – inviterer vi problemer inn. Aksepter og elsk hele deg selv."

— Carl Gustav Jung

GRUNnLAGET

Hva er kunstterapi?

Kunstterapi, også kalt kunst- og uttrykksterapi, er en psykoterapeutisk praksis hvor kreative uttrykk brukes bevisst for å møte psykologiske og følelsesmessige behov. Arbeidet bygger på en enkel, men grunnleggende erfaring: mennesker har en naturlig evne til å uttrykke og bearbeide sitt indre liv gjennom skapende handling.

I terapien brukes materialer som maling, fargekridt, leire, tekstiler, naturmaterialer og andre sanselige uttrykk – alt etter hva situasjonen og personen har behov for.

Kunstterapi brukes innen psykisk helse, men også i sosiale, pedagogiske og medisinske sammenhenger. Den anvendes med barn, unge og voksne, individuelt og i par, familier, grupper og på arbeidsplasser. Innen helse- og sosialsektoren inngår kunstterapi i ulike kliniske sammenhenger på tvers av alder og kulturell bakgrunn. Samtidig finnes den også i kunstneriske miljøer og selvutviklingsgrupper, hvor fokus ofte ligger mer på prosess og personlig utforskning enn på tradisjonell behandling.

I praksis glir kunst som terapi og kunstterapi ofte over i hverandre. Dette gjenspeiler en forståelse av at både den skapende prosessen i seg selv og den terapeutiske relasjonen har betydning. Det kreative uttrykket er ikke et supplement til terapien, men en sentral del av den. Det finnes mange retninger innen kunstterapi, med røtter i både kognitive, psykodynamiske, humanistiske og kroppsorienterte tradisjoner. Felles for dem er tilliten til det skapende uttrykket som noe helhetsskapende.

retninger

To hovedretninger

Man kan grovt sett skille mellom to hovedretninger. Den ene vektlegger den iboende helende kraften i den skapende prosessen. Her forstås det at det å uttrykke seg kreativt – uten krav om resultat, fortolkning eller prestasjon – i seg selv kan ha terapeutisk effekt. Gjennom arbeid med form, farge, bevegelse og materialer kan mennesket møte seg selv på en mer direkte og spontan måte. Over tid kan dette bidra til bearbeiding av følelsesmessige sår, personlig modenhet og en sterkere opplevelse av sammenheng.

Kunst som symbolsk kommunikasjon

Den andre retningen ser kunst primært som symbolsk kommunikasjon. Her brukes kunstneriske uttrykk som et redskap i psykoterapi. Tegning, maling, leire, stemme og andre uttrykk kan bære følelser, indre konflikter og relasjonelle erfaringer som ellers er vanskelige å sette ord på. Det skapende uttrykket blir en åpning til dialog – både med seg selv og i møtet med terapeuten – og kan støtte økt innsikt, bedre forståelse av konflikter og personlig utvikling.

I praksis kombineres disse retningene ofte. Kunstterapi er sjelden enten–eller. Den preges snarere av en fleksibel vekselvirkning mellom å la prosessen virke i seg selv og å utforske uttrykkene i samtale, når det gir mening.

prosessen

Det sentrale er ikke produktet – men det som skjer underveis

Det sentrale i kunstterapi er ikke det ferdige produktet, men det som skjer underveis. Når skapende arbeid foregår innenfor en trygg og profesjonell terapeutisk relasjon, kan prosessen styrke opplevelsen av å være et handlende menneske med indre sammenheng. Arbeid med form, farge, bevegelse og materialer gir tilgang til erfaringer som ofte ligger utenfor språket. Her kan indre tilstander komme til uttrykk uten krav om forklaring eller umiddelbar forståelse.

Det kunstneriske arbeidet innebærer en personlig utforskning gjennom visuelle og taktile materialer. Det er ikke avgjørende om det oppstår et tydelig bilde eller en gjenkjennelig form. Også åpne, undersøkende og til tider fragmenterte prosesser har verdi.

retninger

Mindfulness og skapende arbeid

Mindfulness er tett forbundet med denne måten å arbeide på. I kunstterapi inviteres klienten til å være oppmerksomt til stede i det som skjer her og nå – i kroppen, i sansene og i møtet med materialene. Oppmerksomheten rettes mot prosessen fremfor vurdering av resultatet. Dette kan understøtte en holdning preget av åpenhet og nysgjerrighet og skape større rom for å møte egne opplevelser, slik de faktisk er. Mindfulness handler her mindre om teknikk og mer om kvaliteten på nærværet i det skapende arbeidet.

NÃ¥r oppmerksomheten holdes i kontakt med pust, bevegelse, rytme og kroppslige fornemmelser, kan det skapende arbeidet fungere som en konkret forankring av mindfulness i praksis.

relasjonen

Den tredelte relasjonen

Kunstterapi kjennetegnes av en tredelt relasjonell struktur: relasjonen mellom klienten og det som skapes, relasjonen mellom klienten og terapeuten, og terapeutens relasjon til uttrykket. Det som skapes – bildet eller kunstproduktet – forstås som resultatet av samspillet mellom mennesket og materialene, uansett om det fremstår som et ferdig uttrykk eller som spor av en pågående prosess.

Bildet fungerer som et tredje element i terapien – noe konkret og sanseligt som kan romme erfaringer, følelser og betydninger over tid.

Virkning

Formål og virkning

Mindfulness er tett forbundet med denne måten å arbeide på. I kunstterapi inviteres klienten til å være oppmerksomt til stede i det som skjer her og nå – i kroppen, i sansene og i møtet med materialene. Oppmerksomheten rettes mot prosessen fremfor vurdering av resultatet. Dette kan understøtte en holdning preget av åpenhet og nysgjerrighet og skape større rom for å møte egne opplevelser, slik de faktisk er. Mindfulness handler her mindre om teknikk og mer om kvaliteten på nærværet i det skapende arbeidet.

NÃ¥r oppmerksomheten holdes i kontakt med pust, bevegelse, rytme og kroppslige fornemmelser, kan det skapende arbeidet fungere som en konkret forankring av mindfulness i praksis.

Vil du lære kunstterapi?

Utdanningen vår gir deg redskapene til å arbeide kreativt og terapeutisk med mennesker – med respekt, dybde og nærvær.

Meld deg på nyhetsbrevet og motta tilbud og inspirasjon direkte i innboksen din.